Tjuvenborgen

Tjuvenborgen eller Tjuvenbor'n (690 moh.) er en kolle og en sagnomspunnen bygdeborg som ligger øde til sør i Ådalsfjellene, nærmere bestemt på grensen mellom tidligere Norderhov og Ådal kommuner. Den gamle grensen mellom de tidligere kommunene går omtrent i nord–sør-retning over toppen av kollen, som ligger like sør for og i forbindelse med Hestebrenna, som kan hevdes å være den sørligste av toppene i Høgfjell i Ådalsfjellene.

Tjuvenborgen er et kjent landemerke på Ringerike, og kollen er lett synlig med sin karakteristiske fasong. I dette området har også Den Norske Turistforening ei velkjent hytte som er oppkalt etter bygdeborgen; Tjuenborgkoia. Den ligger like øst for toppen av Hestebrenna.

Bygdeborgen stammer trolig fra perioden yngre romertid eller folkevandringstiden i Norge.^[1] Den øde beliggenheten har gjort at folk tror den ble anlagt og brukt av lokale røvere, slik sagnet hevder. Det er bratt og utilnærmelig der den ligger som ei «vorte» i terrenget. Utsikten fra toppen er ikke like god som fra Hestebrenna, men allikevel et flott skue. Den gamle ferdaveien til Hedalen gikk via Strømsoddbygda og Vidalen, så trafikken i området kan ha vært større i sin tid. De fleste som besøker Tjuvenborgen i dag gjør det også fra Strømsoddbygda.

Sør-sørøst for topp-platået og like under det ligger den såkalte «Røverhula», der man trodde at røvere hadde tilhold i riktig gamle dager. Der er det en sprekk i fjellet og hulen dannes av en svær, løs blokk som øverst støtter seg til berget. Fra røverhula er det god utsikt, og det er stupbratt (loddrett) på yttersiden. Blåmerket sti går fra Tjuenborgkoia og over toppunktet. På vei ned passerer stien rett ved inngangen til røverhula, som det også knytter seg et vandresagn til.

Sagnet om «Tiril-Tove»

Sagnet om «Tiril-Tove» er et såkalt vandresagn, noe som betyr at det er knyttet opp mot flere plasser. Akkurat dette sagnet er i så måte av internasjonal karakter, i det sagnet også har sin like i det irske sagnet «The Robbers and the captive Girl».^[2] I Norge er det blant annet knyttet til Dugurdmålsnatten i Sigdal kommune, Tjubørjen i Kongsberg kommune, og de to bygdeborgene Tjuvenborgen (denne) og Tjuenbor'n i Ringerike kommune.^[3] Tilsvarende sagn om tyver og røvere er heller ikke uvanlig ved andre sørnorske bygdeborger, men dette er nok en av de mest utførlige beretningene.^[1]

Ifølge sagnet skal røverne ha overfalt gjeterjenta «Tiril-Tove» på Oppensetra og fraktet henne og mye tjuvgods opp til røverhula.^[1] Her ble den stakkars jenta holdt som fange, og fortvilet diktet hun ei vise med følgende tekst:

Tiril-Tiril-Tove, tolv mand i skove, vesle baane dænger de, buhunden hænger de, bjeldekua binder de, storstuten stinger de, budraatten bær de fra, mig vil de med sig ha, langt, langt borti skove.
– ukjent opphav

Tiril-Tove sang visa utover dalen, men ingen hørte henne. Da røverhøvdingen ville gifte seg med henne, sa Tiril-Tove ja, på den betingelse at hun fikk gå tilbake til Oppen og etter brudesølv. Det fikk hun, men måtte love å ikke snakke med noen. Men på veien tilbake merket hun veien med tøystykker så husbondfolket kunne skjønne hvor hun ble holdt fanget. Tilbake på Tjuvenborgen skjenket hun røverne fulle, og bygdefolket tok seg ned til røverhula fra den minst bratte sida og overmannet tjuvpakket. Flere av røverne styrtet i døden utfor stupet fra Tjuvenborgen, som fjellet ble hetende etterpå, men for Tiril-Tove endte historien godt.

Ådalsfjellene

Treliste

Ådalsfjellene (samlebegrep)
- Vikerfjell
- Kjølfjellet
- Urdevassfjellet
- Høgfjell
  - Hestebrenna
  - Tjuvenborgen (denne kollen)

Se også

Referanser

^ ^a ^b ^c Ingeborg Marie Hornkjøl, Kristine Friis Jørgensen, Luka Jandric og Inger Dina Wergeland Venås og Sigrún Vidarsdottir (2020) «Sagnomsuste bygdeborger». Norgeshistorie.no, 30. juni 2020. Hentet 14. mar. 2022 fra https://www.norgeshistorie.no/studere-fortid/arkeologi/K0712-sagnomsuste-bygdeborger.html
^ Ó Catháin, S. (1994). The Robbers and the Captive Girl. Ancient Antecedents and Other Elements of a Rare Irish Legend Type. Béaloideas, 62/63, 109–146. https://doi.org/10.2307/20522444
^ Hanne Lovise Aannestad (2003) «Her haver det i Fortiden været et mærkelig Sted» – om bygdeborger og folketro. Primitive tider, 2003, 6. årgang, side 31–45.

Eksterne lenker

(no) «Tjuvenborgen». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning.

[Hornkjøl_m.fl._(2020)-1] Ingeborg Marie Hornkjøl, Kristine Friis Jørgensen, Luka Jandric og Inger Dina Wergeland Venås og Sigrún Vidarsdottir (2020) «Sagnomsuste bygdeborger». Norgeshistorie.no, 30. juni 2020. Hentet 14. mar. 2022 fra https://www.norgeshistorie.no/studere-fortid/arkeologi/K0712-sagnomsuste-bygdeborger.html

[Catháin_(1994)-2] Ó Catháin, S. (1994). The Robbers and the Captive Girl. Ancient Antecedents and Other Elements of a Rare Irish Legend Type. Béaloideas, 62/63, 109–146. https://doi.org/10.2307/20522444

[Aannestad_(2003)-3] Hanne Lovise Aannestad (2003) «Her haver det i Fortiden været et mærkelig Sted» – om bygdeborger og folketro. Primitive tider, 2003, 6. årgang, side 31–45.

[1]

[2]

[3]