Hopp til innhold

Valdresbanen

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Valdresbanen
Ved Eina. Valdresbanen går i høyre spor over brua.
Info
TypeJernbane
SystemÉnsporet bane
StatusSidebane uten trafikk[1]
UtgangsstasjonEina
EndestasjonDokka
Drift
Åpnet1902
EierJernbaneverket
Teknisk
Lengde47 km (108 km før 1989)
Broer12
Tunneler2
Planoverganger125
Valdresbanen på Commons

Valdresbanen er en sidebane til Gjøvikbanen som går mellom Eina og Dokka. Banen gikk opprinnelig fra Eina til Fagernes, men strekningen Dokka–Fagernes ble nedlagt ved stortingsvedtak i 1989. Strekningen Røste–Dokka ble formelt lagt ned av Stortinget i 2021[2][3].

Strekningen Eina–Dokka ble åpnet i 1902 under navnet Landsbanen, og i 1906 ble Valdresbanen frem til Fagernes offisielt åpnet. Banen ble drevet privat frem til 1937, da Norges Statsbaner overtok driften. I 1988 ble persontrafikken på banen nedlagt, mens godstrafikken på strekningen Eina–Dokka fortsatte til 1999. Strekningene Fagernes–Leira og Leira–Bjørgo ble revet opp i henholdsvis 1991 og 2003. Etter nedleggelsen har foreningen Nye Valdresbanen[4] jobbet for bevaring av banen sammen med AS Valdresbanen, som driver dresinutleie om sommeren, opprinnelig på den nedlagte strekningen mellom Dokka og Bjørgo, per 2024 mellom Dokka og Hov.[5]

Valdresbanen
km
208,97
 Fagernes
(1906–1989)
360,0
206,84
 Fagernestunnelen
(80 m)
51 Golsvegen
204,97
 Leira
(1906–1989)
372,0
Fv2446 Vestringslinna
196,20
 Aurdal
(1905–1989)
457,4
Oslovegen
sporet er revet hit
190,96
 Bjørgo
(1905–1989)
510,0
Tonsåsen sidespor
178,37
 Tonsåsen
(1903–1989)
682,0
Fv2444 Bagnslinna
172,92
 Høgberget
(1948–1956)
172,84
 Høgberget
(784 m)
Fv2464 Leirskogvegen
165,85
 Etna
(1904–1989)
479,7
160,17
 Håkonstad
(115 m)
154,81
 Nordsinni
(1904–1989)
267,0
Fv2426 Sandmovegen
148,97
 Dokka
(60 m)
33 Nordsinni
148,59
 Dølveita
(30 m)
250 Jevnakervegen
147,91
 Dokka stasjon
(1902–1989)
148,5
33 Odnesvegen
143,40
 Åvella
(1937–1970)
140,20
 Land sag og høvleri/Odnes
138,6
 med 2 fabrikkspor
(1902–1989)
137,76
 Kronborg
(1939–1970)
133,93
 Fluberg
(1902–1989)
154,8
Fv2394
132,34
34 Flubergvegen (44 m)
131,44
 Steinsvoll
(1969–1970)
128,95
 Bjørnerud
(1905–1989)
175,2
127,79
 Gabrielstugua
(1939–1970)
126,29
 Kluke
(1937–1939)
Fv2386 Lausgardsvegen
124,16
 Hov
(1902–1989)
233,5
247 Skjølaasvegen
122,58
 Klinkenberg
(1937–1970)
120,73
 Fall
(1902–1989)
299,2
Fv2376 Stenersgata
 Fallselva
(ca. 15 m)
119,09
 Opperud
(1937–1952)
115,81
 Skrukli
(1902–1989)
393,0
111,67
 Halmrastsæter
(1937–1970)
109,14
 Trevatn Med sidespor (kai)
(1902–1989)
385,5
107,09
 Vestli
(1937–1952)
106,01
 Røste
(1969–1970)
 Raufoss Ammunisjon sidespor
(2 lastespor)
105,28
Gjøvikbanen fra Roa
 Einavatnet
(ca. 30 m)
100,89
 Eina
(1901)
401,8
til Gjøvik
Kart
Valdresbanen

Historikk

[rediger | rediger kilde]

Allerede i 1875 ble det diskutert om det burde bygges en jernbane i Valdres. Det ble blant annet diskutert om Bergensbanen skulle legges gjennom dalen. I 1894 ble det vedtatt at Bergensbanen skulle gå gjennom Hallingdal. Dette satte fart i diskusjonen om en privat jernbane. Tre hovedalternativer ble diskutert: en mulighet var en sidebane fra Nesbyen, en annen mulighet var sidebane fra Hen stasjon på Randsfjordbanen. Det tredje alternativet var en sidebane fra Røykenvik eller Eina på Gjøvikbanen. Det var sidesporet fra Eina som til slutt vant fram. Viktigste årsak til dette var den store lokale interessen i Land-kommunene.

Stortinget vedtok å bygge banen i 1899, og den private jernbanebyggeren Søren Sørensen fikk anbudet. Staten skulle bidra med to millioner kroner, i tillegg skulle kommunene og privatpersoner bidra med 1,8 millioner kroner. Til sammen var banen beregnet til å koste 3,8 millioner kroner. Den 28. november 1902 ble banen åpnet fra Eina til Dokka, og 1. november 1903 hadde banen kommet til Tonsåsen. På det tidspunktet var alle pengene brukt opp, og til slutt ble det kommunene som måtte dekke overskridelsene på 700.000 kr. Banen ble åpnet til Aurdal 11. oktober 1905 og var endelig framme på Fagernes 11. oktober 1906.

Til sammen kostet banen 4,5 millioner kr[6], noe som betyr at den ble bygd relativt billig. Banen ble bygd svært kurverik, maksimal fart på togene var opprinnelig på bare 40 km/t. Svillene var laget av vanlig treverk, ikke impregnert tre. Dette førte til at de raskt begynte å råtne, og de måtte byttes etter kun få år. Skinnene var imidlertid av relativt god kvalitet, og banen ble bygd med normal sporvidde (Gjøvikbanen hadde normal sporvidde), dette til tross for at smalspor var det vanligste i Norge i denne perioden. Dette gjorde at banen kunne benytte langt kraftigere togmateriell enn de fleste andre sidebanene.

Banen ble umiddelbart en suksess og gikk med overskudd i mange år. Overskuddet ble brukt til å utbedre banen. I 1923 vedtok Stortinget at banen skulle forlenges fram til Vangsmjøsa, men denne forlengelsen ble aldri realisert. I 1935 ble det satt inn en bensindrevet motorvogn på strekningen, dette førte til at reisetiden Eina–Fagernes ble redusert til 2,5 timer. I 1937 gikk konsesjonen for drift av banen ut, og NSB overtok. På 80-tallet gikk imidlertid trafikken kraftig tilbake, en av årsakene til dette var en kraftig forbedring av busstilbudet mellom Valdres og Oslo. Persontrafikken på banen ble nedlagt 1. januar 1989.

  • Di3-lokomotiver har trukket mang et tog på Valdresbanen, her på Fagernes få år før nedleggelsen. Foto: Phil Richards
    Di3-lokomotiver har trukket mang et tog på Valdresbanen, her på Fagernes få år før nedleggelsen.
    Foto: Phil Richards
  • På Skrukli er det bare rester igjen.
    På Skrukli er det bare rester igjen.
  • Ved Fall stasjon er det asfaltert over skinnene.
    Ved Fall stasjon er det asfaltert over skinnene.
  • På Bjørgo står gamle jernbanevogner på utstilling.
    På Bjørgo står gamle jernbanevogner på utstilling.
  • Valdresbanen ved Røste, mai 2015.
    Valdresbanen ved Røste, mai 2015.

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ «Network Statement Bane NOR, vedlegg 3.2.2.2 Tilknyttet nett». Bane NOR. 20. juni 2017. Besøkt 26. juni 2017. 
  2. ^ «Prop. 193 S (2020–2021)». Regjeringa.no. 2021. Besøkt 30. september 2024. 
  3. ^ «Prop. 193 S (2020-2021), Innst. 648 S (2020-2021)». Stortinget. Besøkt 30. september 2024. 
  4. ^ Nye Valdresbanen
  5. ^ «Dresinutleie». AS Valdresbanen. 2015. Besøkt 6. februar 2016. 
  6. ^ 4,5 millioner kr i 1906 tilsvarer omtrent 264 millioner kroner i 2008

Litteratur

[rediger | rediger kilde]
  • Bjerke, Thor og Holom, Finn (2004). Banedata 2004. Hamar / Oslo: Norsk Jernbaneklubb / Norsk Jernbanemuseum. s. 152-155. ISBN 82-90286-28-7. 
  • Iversen, Ingolf (1996). Klar til avgang! Ei bok om Valdresbanen. Valdres Forlag. ISBN 8275620473. 
  • Aspenberg, Nils Carl (1994). Glemte spor. Boken om sidebanenes tragiske liv. Oslo: Baneforlaget. s. 93-103. ISBN 82-91448-00-0. 

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Valdresbanen&oldid=24707336»