Maggiore, Lago

Landsbyen Madonna del Sasso med utsikt over Lago Maggiore på grensen mellom Sveits og Italia. I bakgrunnen sees Alpene.

Av /NTB Scanpix ※.
Ohridsjøen
Den nordmakedonske byen Ohrid ved Ohridsjøen.
Av .
 Cabo da Roca i Portugal

Fastlands-Europas vestligste punkt Cabo da Roca i Portugal.

Cabo da Roca i Portugal
Lisens: CC BY NC SA 3.0

Europa er verdens tredje mest folkerike verdensdel etter Asia og Afrika. Ifølge FNs demografiske årbok hadde Europa i 2022 en befolkning på 743,6 millioner, noe som da utgjorde 9,3 prosent av verdens befolkning. Europas andel av verdens befolkning er synkende. FNs befolkningsstatistikk omfatter hele Russland, men ikke Kypros og Tyrkia som i FNs statistikk er oppført under Asia. FNs statistikk omfatter ikke Kosovo og Vatikanstaten, som ikke er medlemmer av FN.

I Store norske leksikon regnes Russland vest for Uralfjellene som en del av Europa. Det samme gjelder Tyrkia vest for Bosporos. Både i FNs befolkningsstatistikk og i Store norske leksikon er Kypros oppført under Asia.

Det høyeste fjellet er Elbrus, 5633 meter over havet. Det laveste punktet er Det kaspiske havs strand, 28 meter under havets overflate. Den lengste elven er Volga med 3685 kilometer, og største innsjø er Ladoga på 18 180 kvadratkilometer.

Navnet Europa har uviss opprinnelse og betydning, og kan være førgresk. På 600–tallet før vår tidsregning (fvt.) var det i bruk som betegnelse på steder i Mellom-Hellas. Én av flere forklaringer er at Europa er et semittisk ord for solnedgang, på hebraisk «erab», «aftenland».

Beliggenhet

Hele Europas grense mot Asia er ikke fast definert. Uralfjellene anses som en klar grense mot øst. Grensen videre kan trekkes ved Kasakhstans nordvestgrense, Det kaspiske havs nordvestre bredd, Store Kaukasus, og Bosporos og Dardanellene. I sør danner Middelhavet og Gibraltarstredet skille mot Afrika. I vest grenser Europa til Atlanterhavet, Norskehavet, Danmarkstredet og Grønlandshavet. I nord, regnet fra vest mot øst, grenser Europa til Polhavet, Barentshavet og Karahavet.

Europa utgjør den vestligste delen av Eurasia, vest for Asia. Europas største utstrekning øst-vest er cirka 5000 kilometer og største utstrekning nord-sør er om lag 4250 kilometer. Arealet er cirka 31 ganger større enn Norges areal.

Europas nordligste punkt er nordspissen av Frans Josefs land i Russland. Det nordligste punktet på fastlandet er KinnaroddenNordkinnhalvøya i Finnmark. Det sørligste punktet er øya Gavdos sør for Kreta; på fastlandet Punta de Tarifa i Spania. Det vestligste punktet er Fajã Grande på øya Flores i Asorene; på fastlandet Cabo da Roca i Portugal. Europas østligste punkt er Mys Flissinski (Kapp Flissingsky) på Novaja Zemlja i Russland; på fastlandet en ikke navngitt topp i Uralfjellene.

Europa kan betraktes som en sterkt innskåret halvøy på det eurasiske kontinentet. Verdensdelen er preget av store halvøyer med Den skandinaviske halvøy, Pyreneerhalvøya (Iberiske halvøy), Balkanhalvøya og Kolahalvøya som de største. Omkring en fjerdedel av Europas areal er halvøyer. Halvøyene og innskjæringene medfører at de fleste europeiske land har relativt kort avstand til hav. Mot sør ligger innhavene Middelhavet, Svartehavet og Det kaspiske hav.

Det er flere store innbuktninger som Egeerhavet, Biscayabukta og Østersjøen med Bottenhavet.

En rekke store øyer hører til Europa, blant annet Spitsbergen, Island, De britiske øyer, Korsika, Sardinia, Sicilia og Kreta, men Kypros er i leksikonet oppført under Asia.

Europa, hovedkart
Europa – hovedkart
Av /KF-arkiv ※.

Stater og områder

Mehmed Paša Sokolović-brua i Bosnia-Herzegovina står på UNESCOs verdensarvliste.

.
Lisens: fri
Europa (Natur) (Matterhorn)

Fjelltoppen Matterhorn i Wallis-alpene på grensen mellom Italia og Sveits strekker seg 4478 meter over havet.

Av /NTB Scanpix ※.

Algarvekysten i Portugal er et kjært reisemål for turister. Bildet er fra Praia do Carvoeira.

.
Lisens: Begrenset gjenbruk

Europa inndeles ofte i regionene Vest-Europa, Nord-Europa, Mellom-Europa, Sentral-Europa, Øst-Europa og Sør-Europa, og er inndelt i 46 land og ett territorium (Gibraltar). Inkludert i de 46 landene er den europeiske delen av Russland og den europeiske delen av Tyrkia, se artikkelen Land i Europa. Kypros er da regnet som en del av Asia. Tolv stater er monarkier, de øvrige er republikker.

Transnistria er en region i Moldova som i 1990 erklærte seg som egen stat, men som ikke er internasjonalt anerkjent.

Europas største land er Russland. Den minste staten er Vatikanstaten.

Geologi og landformer

Jurafjellene
Jurafjellene i Sveits og Frankrike ligger i utkanten av den alpine fjellkjeden.
Jurafjellene
Av /Shutterstock.

I Europa finnes dannelser fra samtlige geologiske tidsaldre. De eldste, prekambriske bergartene finnes i Russland og i deler av Norge, Sverige, Finland og Skottland som Det baltiske skjold. I vest er dette avgrenset av Den kaledonske fjellkjedefolding som dannet fjellene i Norge, Skottland, Nord-England og Nord-Irland.

Etter hvert sluttet yngre fjellkjeder seg fast til dette kjerneområdet, først Den hercynske fjellkjedefolding i jordens yngre oldtid og senere Den alpine fjellkjedefolding med blant annet Pyreneene, Alpene, Appenninene, Balkanfjellene og Kaukasus.

Over disse eldre bergartslagene og i forsenkninger ligger avleiringer av sedimentære bergarter blant annet under kontinentalsokkelen, Nordsjøen og deler av Sentral-Europa, Danmark, England og Russland.

For omkring 60 millioner år siden begynte den europeiske jordplaten å skille lag med den nordamerikanske platen gjennom den gradvise utvidelsen av det nordlige Atlanterhav. Europa fikk dagens form da Den alpine fjellkjede ble dannet for omkring fem millioner år siden. Denne foldningen pågår fremdeles.

I store deler av Europa ble fordelingen av land, innsjøer og hav dannet etter at Nord-Europa og store deler av Mellom- og Øst-Europa flere ganger hadde vært dekt av veldige ismasser. Blant annet la tykke morenelag opp store deler av Nederland, Tyskland og Danmark.

I Nordvest- og Nord-Europa finnes en bred kontinentalsokkel som også Nordsjøen er en geologisk del av.

Sør for Den alpine fjellkjedefoldning finnes geologisk ustabile strøk med jordskjelv og vulkanisme, og på Den midtatlantiske rygg er øyene Jan Mayen og Island også geologisk ustabile.

Europas høyeste fjellområder er, regnet fra vest mot øst, De iberiske fjell og Sierra Nevada i Spania, Alpene, nordvestlige Skottland og vestlige del av Skandinaviske halvøy, Appenninene, De dinariske alper, Karpatene, Balkanfjellene, Kaukasus og Uralfjellene.

Av aktive vulkaner kan nevnes Eyjafjallajökull og Hekla på Island, Beerenberg på Jan Mayen, og Vesuv, Etna og Stromboli i Italia.

Fra fjellområdene renner tallrike elver. Noen av de viktigste er Ebro, Douro, Guadalquivir og Guadiana på Den iberiske halvøy, Rhône, Loire og Seine i Frankrike, Rhinen og Elbe i Tyskland, Po i Italia, Donau i Mellom- og Øst-Europa og Dnepr i Øst-Europa og Volga i Russland.

Fjorder skjærer seg inn en rekke steder, som på Svalbard og i deler av Island, Norge, Irlands og Skottlands vestkyster og på Balkanhalvøya. Rekker av kystøyer finnes i Lofoten i Norge, indre del av Nordsjøen (De frisiske øyer) og langs den østlige kysten av Adriaterhavet.

Den nordlige middelhavskysten er for det meste en klippekyst. Det samme gjelder deler av Irlands og Skottlands vestkyster, deler av Island, Norge, Balkanhalvøya og Tyrkia.

Kysten ved Biscayabukta, Øst-England, Belgia, Nederland, Danmark, det nordvestlige Tyskland og de polske, baltiske, svenske og finske østersjøkystene har mange steder lavland med kystdyner. Omkring den nordlige delen av Det kaspiske hav ligger Den kaspiske senkning. Nesten hele Nederland er dannet ved elveoppfyllinger i havet.

Store jordbruksområder finnes blant annet i et bredt belte fra Spania til Frankrike i vest, over Sentral- og Mellom-Europa, i områdene sør for Østersjøen, i Ukraina og mot øst til foten av Uralfjellene.

Klima

Europa, Temperatur- og nedbørkart

Temperatur og nedbør i Europa.

Av /Store norske leksikon ※.

Generelt

Europas klima er overveiende temperert med maritimt preg i vest og stadig mer kontinental karakter mot øst. I sørøst har et lite område steppeklima. Områder i høyfjell og lengst i nord har tundraklima. Subtropisk klima finnes langs middelhavskysten, på mesteparten av Den iberiske halvøy og på Krim.

Årsnedbøren er 500–1000 millimeter, unntatt i middelhavsområdet, der sommertørke rår. Geografiske forhold gir gunstigere temperatur- og nedbørforhold sammenlignet med tilsvarende breddesoner i andre verdensdeler.

Klimaet domineres av vestavindsbeltet og av en årlig forskyvning mot nord om sommeren og mot sør om vinteren. Den nordatlantiske strøm fører varmt vann til Nordvest-Europas kyster. Her inntreffer en forgrening der viktigste fortsettelse er Den norske atlanterhavsstrømmen som fører store mengder atlanterhavsvann nordover helt til Polhavet.

Nesten sammenhengende fjellområder fra Pyreneene til Lilleasia stenger for utveksling av luft nord-sør. Luftstrømmer fra vest hindres av mindre fjellformasjoner.

Flom i Sentral-Europa i september 2024

Forårsaket av stormen Boris ble flere land i Sentral-Europa rammet av sterk flom i september 2024. Dette forårsaket enorme skader i minst seks land: Polen, Romania, Slovakia, Tsjekkia, Ungarn og Østerrike. EU-kommisjonens president Ursula von der Leyen opplyste 19. september 2024 at ti milliarder euro vil bli frigjort fra EU-fond til disse landene. Halvparten av dette beløpet vil bli stilt til disposisjon for Polen, som ble hardest rammet.

Planteliv

Store deler av Nord-Europa er dekket av barskog, som her i Nordmarka i Oslo.

.

Europas vegetasjon er relativt artsfattig, dels fordi de store ismassene i forhistorisk tid førte til at mange arter døde ut og dels på grunn av omfattende inngrep i de fleste land i form av oppdyrking av jord, beiting og hogst.

Europa kan inndeles i fire vegetasjonssoner: den arktiske sonen, den subarktiske sonen, den mellomeuropeiske sonen og middelhavssonen.

Den arktiske sonen lengst i nord preges av sparsom lav- og mosevegetasjon samt et fåtall karplanter. Sør for denne tundraen strekker det seg et bredt subarktisk barskogbelte, hovedsakelig med gran og furu, fra Norge, Sverige og Finland, de baltiske land gjennom Russland til Nordøst-Asia. Den mellomeuropeiske sonen domineres av løvskog med arter som bøk og eik; løvskogbeltet strekker seg fra De britiske øyer og østover til Russland, der det på grunn av lite nedbør stedvis blir avløst av steppe i Ungarn, Romania og deler av det sørlige Russland og Ukraina. Middelhavssonen består dels av små områder med løvskog, særlig eik, kastanje og bøk, og dels av kratt- og buskvegetasjon (garrigue, maquis).

Dyreliv

Steinbukk

Steinbukk.

Av /KF-arkiv ※.
Portrett rødrev
Reven lever i alle habitat fra den arktiske tundra til storbyer, spredt over hele Europa.
Portrett rødrev
Lisens: CC BY 2.0

Den europeiske faunaen er ikke artsrik sammenlignet med andre verdensdeler, og omfatter arter som er karakteristiske for den palearktiske dyreregion. Bosetning, jordbruk og industrialisering har innskrenket dyrenes leveområder, og flere store pattedyr som kjempehjort, urokse og tarpan (europeisk villhest) er utdødd. Visent (europeisk bison) ble nesten utryddet, mens andre arter, som ulv, brunbjørn og jerv, er blitt trengt ut til mer perifere områder.

I arktiske strøk lever blant annet isbjørn, rein, polarrev (fjellrev), lemen, snøspurv og rype.

I barskog og blandingsskoger lenger sør finnes blant annet brunbjørn, rødrev, mår, elg, bever, ekorn og ulv, og i blandingsskog hjort, rådyr, grevling, villsvin og mange arter av gnagere. Vaskebjørn, beverrotte, bisamrotte, mårhund og flere hjortedyr finnes forvillet. Karakteristiske fugler er spetter, skogshøns og ugler.

I fjellområder på kontinentet lever blant annet muflon (villsau), gemse, steinbukk og alpemurmeldyr. I middelhavsområdet lever dåhjort og kanin. På grunn av det varme klimaet her finnes det flere arter av amfibier, slanger, øgler og landskilpadder.

Ved atlanterhavskysten finnes det flere hvalarter og av selarter blant annet havert og steinkobbe, og i østlige deler av Middelhavet den sjeldne munkeselen.

På steppene ved Svartehavet og på Balkan lever pattedyr som gullsjakal, sisel (jordekorn), hamster og fuglearter som trapper og brakksvaler.

I kulturlandskap og i byer lever pattedyr som rødrev, grevling og pinnsvin samt fugler som gråspurv, kråke, skjære og flere duearter.

Fugleartene er stort sett felles for Skandinavia og Nord-Europa for øvrig og Mellom-Europa, for eksempel fjellrype og tretåspett. Mange ender, vadere og måkefugler er både stand- og trekkfugler. Typiske mellomeuropeiske fjellfugler er murkryper, alpejernspurv og fjellspurv. I Sør-Europa finnes flere arter av hegrer, gribber og sangere.

Befolkning

Europa er tettere befolket enn noen annen verdensdel, og nesten 3/4 av befolkningen bor i byer eller bymessige strøk. Berlin er Tysklands største og Europas fjerde største by.

.
Lisens: Begrenset gjenbruk

Europa er verdens tredje mest folkerike verdensdel, etter Asia og Afrika.

Tettest befolket er et belte nordvest-sørøst fra England gjennom det nordlige Frankrike, Benelux-landene og Tyskland til Tsjekkia. Tynnest befolket er fjellområdene og de nordiske landene, unntatt Danmark.

Kristendommen er den mest utbredte religionen i Europa. I senere tiår har antallet tilhengere av andre religioner økt sterkt hovedsakelig på grunn av innvandring, og islam er blitt den største ikke-kristne religionen.

De fleste europeere taler et indoeuropeisk språk, tilhørende den greske, keltiske, germanske, romanske, albanske, slaviske, baltiske eller indoiranske undergruppen. Den uralske språkfamilien består i Europa av en vestlig gren med estisk, finsk, karelsk og samisk språk og en østlig gren med ungarsk.

På Sør-Balkan og i Tyrkia tales tyrkisk, og på Malta maltesisk som tilhører den afroasiatiske språkfamilien. Maltesisk er det eneste semittiske språket som er offisielt i et europeisk land. Et isolert språklig tilfelle i vest er baskisk ved Biscayabuktas indre del. Dette språket er uten slektskap med noe annet språk. Kalmykisk ved Europas østgrense nær Volga er det eneste mongolske språket i Europa. I Europa tales russisk og tysk av flest mennesker.

Økonomi og ressurser

Mosel
Vinberg i Moseldalen i Tyskland.
Mosel
Lisens: CC BY NC SA 3.0
Frigg
Petroleumsvirksomhet er viktig i spesielt Russland, Norge og Storbritannia. Her fra det norske Friggfeltet.
Av .
Lisens: CC BY 4.0

Europas landbruk er høyt utviklet, men det er stor variasjon mellom ulike land og regioner. Landbruket står for omkring ti prosent av sysselsettingen. Rundt 30 prosent av verdensdelens areal er dyrkbart. Viktigst i Nord-Europa er produksjon av grønnsaker, kjøtt og melk, i Mellom- og Øst-Europa korn og i Sør-Europa frukt, grønnsaker og vin. EU-landene har 61 prosent av verdens samlede vinproduksjon (2023). Husdyrhold har stor betydning i alle europeiske land, men mest i Nord- og Vest-Europa.

Over 1/3 av Europa er dekket av skog. Skogbruk er viktigst i Russland, Skandinavia og Finland.

Bortsett fra Russland er de viktigste fiskerinasjoner Norge, Spania, Litauen, Island og Storbritannia. Størst betydning for næringen har Barentshavet, Nordsjøen, Atlanterhavet utenfor Island og Biscayabukta. Fiskeoppdrett har i mange år vært en vekstnæring i flere europeiske land. Her inntar Norge en særstilling med en produksjon større enn samlet fiskeoppdrett i alle de 27 EU-landene.

Europeiske land har gjennomgående et høyt energiforbruk. I industrialiseringen av Europa var kull lenge den dominerende energikilden. Senere ble kull i stor grad utkonkurrert av petroleum, men etter oljekrisen i 1973 ble kull den viktigste kilden til produksjon av elektrisk energi. Bruk av kull fører imidlertid til store utslipp av klimagasser. Da landene forpliktet seg til å redusere utslipp av klimagasser, ble kullkraftens andel av kraftproduksjonen halvert fra 1990 til 2020. Naturgass og kjernekraft er i dag de viktigste kildene til kraftproduksjonen. Nedgangen i kullforbruket skyldes også at mange kullfelt er i ferd med å bli tømt, og at fortsatt utvinning, særlig av brunkull, er kontroversielt som følge av skadene det påfører miljøet.

De elleve europeiske landene med de største samlede kullreservene er Russland, Ukraina, Tyskland, Polen, Serbia, Tsjekkia, Ungarn, Hellas, Bulgaria, Bosnia-Hercegovina og Spania (2021). De fire landene med de største forekomstene av brunkull er Russland, Tyskland, Serbia og Polen. De fire landene med de største reservene av steinkull er Russland, Ukraina, Polen og Serbia. Land med mye jernmalm er Russland, Ukraina, Sverige, Frankrike og Spania.

Mest vannkraft har de nordiske landene, land i alpeområdet og Russland.

Det er rike forekomster av olje- og naturgass i spesielt Russland og i Nordsjøen, Norskehavet og Barentshavet, med Norge, Nederland, Storbritannia og Russland som hovedaktører. De tre største oljeproduserende landene i Europa (Russland, Norge og Storbritannia) står for 96 prosent av verdensdelens totale produksjon. Sju land står for de resterende fire prosent: Danmark, Italia, Romania, Ukraina, Tyskland, Tyrkia og Nederland. De fire største europeiske produsentene av gass er Russland, Norge, Nederland og Storbritannia. Gjennom sin olje- og gassproduksjon yter Norge betydelige bidrag til Europas energiforsyning. Den norske gassen distribueres gjennom et nett av rørledninger fra Nordsjøen. De norske gassleveransene ble økt etter Russlands invasjon av Ukraina i februar 2022.

Tolv EU-land har kjernekraftverk (2023). Tysklands siste tre kjernekraftverk ble stengt 15. april 2023. I tillegg til EU-land har Belarus, Russland, Storbritannia, Sveits og Ukraina kjernekraftverk (2023).

Tungindustri har lenge spilt en viktig rolle med produksjon av råjern og stål, og med vesteuropeiske land og Russland som hovedaktører, men i den senere tid har jern- og stålindustri hatt større betydning i Øst-Europa enn i Vest-Europa. Kull- og stålunionen som ble inngått mellom Frankrike og Vest-Tyskland i 1950 dannet grunnlaget for fremveksten av Den europeiske union (EU). Etter at Storbritannia gikk ut av unionen i 2020 har EU 27 medlemmer.

I EU-landene og Storbritannia står industri for om lag en tredjedel av verdiskapingen og sysselsettingen i privat sektor. Mange store vesteuropeiske industribedrifter har i senere år i økende grad flyttet produksjonen til Asia, Sør- og Øst-Europa.

Tyskland har Europas største økonomi og verdens fjerde største bruttonasjonalprodukt (BNP) etter USA, Kina og Japan (2023). De rikeste landene i Europa ligger i vest. Flere av landene i den tidligere østblokken sliter fremdeles med sammenbruddene til Sovjetunionen og Jugoslavia. Målt etter bruttonasjonalinntekt per innbygger er Norge Europas rikeste land, og Kosovo Europas fattigste land (2022).

Eurosonen opplevde sin første resesjon i 2008, og denne førte blant annet til en arbeidsledighet på 10,3 prosent i april 2012. For aldersgruppen 15–24 år var den på 22,4 prosent samme måned. En alvorlig gjeldskrise utviklet seg spesielt i Hellas, Spania, Portugal og Irland. Særlig for Hellas satte Europas rikeste land, med Tyskland i spissen, inn økonomiske tiltak. Også flere andre europeiske land, blant annet Italia, Ukraina, Romania, Bulgaria og Ungarn, opplevde økonomiske tilbakeslag. Den europeiske sentralbanken reduserte i november 2013 styringsrenten (lånerenten til bankene) fra 0,5 til 0,25 prosent og i mars 2016 til 0,0 prosent. Den primære målsettingen var at eurolandene skulle kunne selge sine varer litt billigere til utlandet og slik styrke konkurranseevnen mot asiatisk og amerikansk industri. På grunn av forsterket inflasjon etter Russlands invasjon av Ukraina i februar 2022 ble Den europeiske sentralbankens styringsrente gradvis økt og utgjør 4,0 prosent (mars 2024).

Historie

Førhistorisk tid

Europa har vært befolket av forskjellige forhistoriske mennesketyper. Det er sannsynlig at de første, Homo erectus, innvandret fra Nord-Afrika for omkring 750 000 år siden. De eldste funnene er fra hulene ved Vallonet og Escale i Sør-Frankrike.

De eldste sporene etter moderne mennesker, Homo sapiens sapiens, i Europa er fra cirka 43 000–40 000 fvt. Deres direkte forgjengere var en sparsom befolkning av neandertalere (Homo sapiens neanderthalensis). Disse synes å ha dødd ut en tid etter at moderne mennesker trengte inn i Europa fra Midtøsten og Nord-Afrika. Mange forskere hevder at inntrengerne ikke bare fortrengte neandertalerne, men også blandet seg med dem, slik at de for en del gikk opp i den nye befolkningen.

Gjennom hele forhistorien så vel som i historisk tid har større og mindre folkegrupper vandret inn i Europa fra Asia og fra det afrikanske middelhavsområdet. Innvandrerne har variert ganske sterkt i fysisk type, og har blandet seg med den innfødte befolkningen og med hverandre. Dette har frembrakt en meget variabel, overveiende lyshudet mennesketype som tilhører den kaukasoide grenen av menneskeheten.

Oldtiden

Hodeskalle
Bildet viser en 41 500–39 500 år gammel hodeskalle av Homo Sapiens, funnet i Romania og fotografert på Smithsonian Natural History Museum.
Hodeskalle
Lisens: CC BY 2.0

Yngre steinalder tok til i Sørøst-Europa cirka 7000 fvt. og i Nord-Europa rundt 3000 fvt. Denne tidsalderen var preget av jordbruk og husdyrhold samt store steinsetninger (megalittkulturen) langs Vest-Europas kyster.

Europas bronsealder begynte cirka 3200 fvt. i Hellas og tidligste jernalder omkring 1200 fvt., og førte til oppkomst av små byer på greske og fønikiske områder ved Middelhavet. Dorere innvandret omkring 1100 fvt. fra det nordlige Hellas til Peloponnes og det sørøstlige egeerhavsområdet mens etruskere innvandret fra det vestlige Lilleasia til Italia.

Handelsfolk som fønikerne fra det indre middelhavsområdet grunnla kolonier omkring 1000 fvt. I århundrene som fulgte, oppsto en rekke bystater i Hellas, blant annet Athen og Sparta, og i Italia (etruskiske byer, Roma).

Fra 700-tallet fvt. førte overbefolkning i Hellas til en utstrakt gresk kolonisering særlig langs Middelhavets nordkyst, i Lilleasia og ved Svartehavet. I sistnevnte område fikk de kontakt med skyterne, et sentralasiatisk folk som hadde innvandret til store deler av Sentral-Russland.

På 600–400-tallet fvt. dominerte keltere i Mellom-Europa. I samme tidsrom ble persiske erobringsforsøk mot vest slått tilbake av allianser mellom greske bystater, og det athenske demokratiet vokste fram.

Rivalisering mellom Athen og Sparta, som utløste den peloponnesiske krig, førte til at Makedonia etter hvert fikk større innflytelse på gresk jord. Den nådde høydepunktet med Aleksander den stores rike fra Adriaterhavet til Egypt og Indus. Etter hans død i 323 fvt. ble riket delt, men den greske kulturen (hellenismen) i områdene varte i flere hundre år.

Fra omkring 500 fvt. la Roma under seg de etruskiske bystatene og vokste etter hvert fram som den største maktfaktoren ved det midtre og vestlige Middelhavet. Romerne la under seg Spania, Karthago og Peloponnes og senere galliske folk i nord, i nåværende Sveits, Østerrike, Frankrike og Belgia. Ekspansjonen mot nord stanset opp i det senere Tyskland med slaget mot germanerne i Teutoburgerskogen i år 14, men romerne underla seg og okkuperte England i cirka 400 år.

Middelalderen

Midt i korstogstiden nådde paven og den katolske kirke sin høyeste makt, og korsfarerne drog ut blant annet for å befri den hellige grav fra de vantro. Korstogene påvirket livet i Vest-Europa på flere måter, først og fremst førte de med seg en livlig handel og samferdsel mellom Vest-Europa og landene innerst i Middelhavet. Bildet er en miniatyr fra 1300-tallet som viser Ludvig 9 (den hellige) som leder korstoget mot Egypt 1248–54.

.

I 380 ble kristendommen statsreligion i Romerriket, og biskopen av Roma fremsto som apostelen Peters etterfølger og kirkens leder (pave).

Etter at folkegruppene gotere, hunere og vandaler trengte inn i et svekket romersk imperium i en økende grad av oppløsning, ble Romerriket delt i en østlig og en vestlig del i 395. Den siste vestromerske keiser ble avsatt i 476, men det østromerske riket med sentrum i Bysants (Istanbul) holdt stand mot arabiske og tyrkiske angrep til Bysants falt for tyrkiske angrep i 1453.

I perioden 700–800 erobret araberne Den iberiske halvøy og truet Frankerriket. Den arabiske ekspansjonen ble stanset i slaget ved Poitiers i 732. Under Karl den store ble Frankerriket en stormakt, og i 800 ble Karl kronet til romersk keiser. I 843 ble Karl den stores rike delt, og østdelen ble opprinnelsen til det tyske riket. I 962 ble det tysk-romerske keiserdømmet opprettet.

I store deler av Nord-Europa var tidsrommet cirka 800–1050 preget av vikingriker og vikingtog. Ungarn og Polen ble grunnlagt lenger sør, og Kiev-riket omfattet store deler av Russland vest for Uralfjellene.

Normannerne erobret det angelsaksiske England i 1066, og i høymiddelalderen (cirka 1050–1350) stabiliserte de politiske forholdene i Europa seg. De nye statsdannelsene var bygd på en hierarkisk samfunnsorganisasjon, føydalismen, noe som la grunnlaget for en sterk kongemakt og fremvekst av nasjonalstater. Et annet viktig trekk var et stadig større antall byer og handelen mellom disse, og en gradvis overgang til pengeøkonomi.

Kirkens makt på denne tiden og krav om uavhengighet av verdslige makthavere, førte i Frankrike og Tyskland til strid mellom fyrstene og paven (investiturstriden). Kirken virket som en kulturspreder (klostre og universiteter) og støttet korstogene som var en territoriell ekspansjon mot områder ved det østlige Middelhavet cirka 1100–1300. Korstogene ga initiativ til opprettelse av flere ridderordener og en økning i handelen mellom Europa og Asia.

De geografiske oppdagelsene fra slutten av 1400-tallet åpnet nye handelsveier til Asia, Afrika og Amerika, og la grunnlaget for opprettelse av spanske og portugisiske koloniriker i Sør- og Mellom-Amerika. Fra midten av 1600-tallet ble også England, Nederland og Frankrike kolonimakter.

Nyere tid

Columbus på Bahama. Oppdagelsen av Amerika og sjøveien til India gav verdenshandelen nye veier og et stort oppsving. For en tid ble spaniere og portugisere de fremste handelsfolkene i verden. På dette samtidige stikket er Columbus nettopp kommet i land på en av Bahama-øyene, 1492.

.
De frivilliges avmars (utsnitt)

Med den franske revolusjon i 1787–1799 brøt de demokratiske ideene for alvor frem i europeisk politikk, selv om de idealene som ble uttrykt i revolusjonsforfatningene ikke ble gjennomført i praksis.

De frivilliges avmars (utsnitt)
Av /Musée de l'Armée, Paris.
Krimkrigen

Under Krimkrigen ble tekniske nyvinninger tatt i bruk, og det var den første krigen som ble dokumentert med fotografier. Bildet viser britiske kavalerister fra det åttende husar-regiment ved et feltkjøkken.

Krimkrigen
Av .

Reformasjonen i første halvdel av 1500-tallet svekket den katolske kirkens makt. Religiøse motsetninger var et viktig element i europeiske kriger som på 1500- og 1600-tallet ble preget av rivaliseringer mellom stormaktene England, Frankrike, Det tysk-romerske riket og Spania, blant annet trettiårskrigen (1618–1648), som gjorde Frankrike til en dominerende makt fra midten av 1600-tallet. Sverige hadde en kortvarig stormaktsstilling til 1721. Den store nordiske krigen ble utkjempet i 1700–1721, og Russland ble en europeisk stormakt. Under Den prøyssiske sjuårskrig (1756–1763) fremsto Preussen som en stormakt.

Rundt 1750–1800 inntraff den industrielle revolusjon i Storbritannia og spredte seg senere til kontinentet. Fra midten av 1700-tallet satte opplysningstiden inn, med sterk vekt på flere nye prinsipper, blant annet folkesuverenitet og nasjonalitet. Dette kom blant annet til uttrykk i Den franske revolusjon (1789–1799), da eneveldet og privilegiesamfunnet ble avskaffet. Revolusjonen fikk stor betydning for 1800-tallets demokratiske bevegelser.

Napoleon Bonaparte gjorde forsøk på å samle Europa under fransk overherredømme, men ble slått av en allianse av de andre europeiske stormaktene. Under Wienkongressen i 1815 forsøkte seierherrene å befeste territorielt og politisk status quo i Europa.

I mange europeiske land ble eneveldet avskaffet av liberale og nasjonale bevegelser. Nye frihetsidealer oppsto, og Karl Marx la rundt 1850 grunnlaget for en sosialistisk samfunnsoppfatning. Februarrevolusjonen i 1848 utløste politisk og sosial uro i flere land. Småstatene i Italia og Tyskland ble samlet til nye nasjonalstater i 1860 (Italia) og 1871 (Tyskland). En periode med politisk reaksjon satte inn. Blant annet ble keiserdømme innført i Frankrike og absolutt regjeringsmakt gjeninnført i Tyskland, Østerrike og Italia.

I siste halvdel av 1800-tallet ble Europa preget av splittende kriger mellom stormakter (Krimkrigen i 1853–1856, krigen Østerrike-Preussen i 1866 og den tysk-franske krig i 1870–1871). I 1867 ble Østerrike og Ungarn likestilte partnere i et dobbeltmonarki.

Det ble inngått flere allianser for å stabilisere maktforholdene på kontinentet samtidig med at krav om nasjonalt selvstyre ble sterkere i de russiske besittelsene i nord (Finland) og vest (Polen), samt i de tyrkiske og østerrikske besittelsene i Øst-Europa. I 1880- og 1890-årene ble Afrika delt mellom kolonimaktene Storbritannia, Frankrike og Tyskland. I 1882 kom trippelalliansen mellom Italia, Østerrike-Ungarn og Tyskland i stand under tysk ledelse.

1900-tallet

Kart over Europa

Fra første utgave av Aschehougs leksikon (1906–1913).

Kart over Europa
Av .
Lisens: fri
Soldater ved Somme
Første verdenskrig: En gruppe soldater fra Royal Irish Rifles i en grøft under slaget ved Somme. Datoen er antatt å være 1. juli 1916.
Av /Imperial War Museums.
Invasjonen av Normandie

Andre verdenskrig: Fra invasjonen i Normandie i juni 1944. Noen av de første allierte tropper vasser i land.

Invasjonen av Normandie
Av .
Berlinmuren (Kennedy ved muren)

Berlinmuren ble bygd av de østtyske myndighetene i 1961 for å stanse den store flyktningstrømmen mot vest. Bildet viser USAs president John F. Kennedy på befaring ved muren i 1963.

Av /NTB Scanpix ※.

Maktbalansen ble forrykket av tysk militær opprustning og Østerrikes anstrengelser for å gjenvinne innflytelse på Balkan. Den brøt senere sammen ved utbruddet av første verdenskrig (1914–1918) med tap av mer enn 16 millioner menneskeliv og med 20 millioner sårede, og ved opprettelse av nye nasjonalstater av de tidligere østerrikske og russiske besittelsene i Sentral- og Øst-Europa. Antallet uavhengige stater i Europa økte fra 23 i 1914 til 31 i 1919.

I 1922 tok fascister makten i Italia. Europa ble hardt rammet av den verdensomspennende finanskrisen i 1929, med uro og kaos i mange land og framveksten av ekstreme bevegelser i Tyskland (1933) og i Spania (1939). Den tyske økonomiske og militære gjenoppbyggingen ble fulgt av territorielle krav. Tyskland annekterte Østerrike og Tsjekkoslovakia i 1938.

Høsten 1939 gikk Tyskland til angrep på Polen og utløste dermed andre verdenskrig. Sovjetunionen hadde inngått en hemmelig ikke-angrepsavtale med Tyskland, og angrep og besatte den østlige del av Polen. Sommeren 1940 hadde Tyskland okkupert Norge, Danmark, Nederland, Belgia, Luxembourg og mesteparten av Frankrike. Sammen med Italia og andre allierte kontrollerte Tyskland storparten av Europa.

Etter angrepet på Sovjetunionen i 1941 kjempet Tyskland på to fronter til nederlaget inntraff i 1945. USA hadde kommet med i krigen i 1941 og bidro, særlig gjennom invasjonen i Normandie i 1944, til den allierte seieren.

Etter å ha vært en britisk, fransk, amerikansk og sovjetisk okkupasjonssone ble Tyskland delt i Vest-Tyskland og DDR (Øst-Tyskland). Innenfor DDR var den tidligere rikshovedstaden Berlin delt i tilsvarende okkupasjonssoner, henholdsvis Vest-Berlin og Øst-Berlin (DDR).

USA avsatte fra 1947 enorme pengesummer i form av Marshallplanen til gjenoppbygging av det krigsherjede Europa. Sovjetunionen beholdt kontrollen med de besatte områdene i Øst-Europa mens Vest-Europa ble nært knyttet til USA. Etter krigen fremsto USA og Sovjetunionen som verdens ledende stormakter, mens de europeiske kolonimaktene etter hvert ga avkall på de fleste av sine kolonibesittelser.

Det sterke sovjetiske nærværet i Øst-Europa og et USA-orientert Vest-Europa samt den ideologiske og politiske konflikten mellom Sovjetunionen og USA preget en markert deling av Europa på hver side av det såkalte «jernteppet» frem til 1990-årene.

I 1949 ble den vestlige forsvarsalliansen NATO opprettet, og i Øst-Europa ble Warszawapakten dannet i 1955. Få europeiske land sto utenfor en av disse organisasjonene. Særlig tilspissede episoder oppsto ved Berlin-blokaden i 1949, de sovjetiske invasjonene i Ungarn i 1956 og Tsjekkoslovakia i 1968 samt oppsettingen av Berlinmuren i 1961. Gjennom de to forsvarsalliansene var de politiske forholdene i Europa i stor grad avhengig av forholdet mellom supermaktene USA og Sovjetunionen.

Landene i Vest-Europa ble i stor grad parlamentariske demokratier, men med diktaturer i lange perioder i Spania, Portugal og Hellas. Landene i Øst-Europa ble folkerepublikker styrt av statsbærende kommunistpartier.

Samarbeid i Vest-Europa førte til opprettelse av flere internasjonale organisasjoner: Europarådet i 1949, EU i 1957 og EFTA i 1960.

I 1970-årene førte flere initiativer til normalisering av relasjonene mellom de vesteuropeiske og de østeuropeiske landene. Blant annet ble forholdet mellom de to tyske statene normalisert. Det ble holdt flere konferanser om sikkerhet og samarbeid i Europa (KSSE).

Etter flere tilbakeslag for avspenningspolitikken i Europa, som den sovjetiske invasjonen i Afghanistan og spørsmålet om utplassering av raketter i Europa, førte reformprosessen som ble innledet i Sovjetunionen til flere endringer da Mikhail Gorbatsjov overtok ledelsen der. Disse kom til uttrykk dels i krav om uavhengighet i flere sovjetrepublikker og dels i krav om mer demokrati og oppløsning av kommunistenes maktmonopol i flere sentral- og østeuropeiske land.

Høsten 1989 fikk Øst-Tyskland (DDR), Tsjekkoslovakia, Bulgaria og Romania nye ledere, og både disse landene og Albania innførte demokratiske og markedsøkonomiske reformer. Åpningen av Berlinmuren i 1989 og Tysklands samling i 1990 avsluttet den kalde krigen og Europas deling.

Sovjetunionen ble oppløst i desember 1991 etter at Estland, Latvia og Litauen hadde oppnådd selvstendighet i september samme år. På tidligere sovjetisk område oppsto 15 nye land, hvorav fire i Europa: Russland, Belarus, Ukraina og Moldova.

Warszawapakten ble oppløst i 1991, noe som skapte en ny sikkerhetspolitisk situasjon i Europa. Flere nedrustningsavtaler reduserte den internasjonale spenningen, men økt regionalisme og nasjonalisme førte til spenninger i mange land. Blant annet ble Tsjekkoslovakia delt i de to statene Tsjekkia og Slovakia ved årsskiftet 1992/1993.

Etter at Kroatia og Slovenia erklærte seg uavhengige i 1991, ble resten av det reduserte Jugoslavia kastet ut i full borgerkrig. Konflikten i Bosnia-Hercegovina ble særlig tragisk. NATO, som i 1994 hadde opprettet Partnerskap for fred-avtaler, spilte hovedrollen i den internasjonale militære styrken som gikk inn i Bosnia-Hercegovina. En fredsavtale i 1995 stabiliserte forholdene, men det er fremdeles uløste konflikter, ikke minst etniske. På det tidligere Jugoslavias område oppsto etter hvert sju land: Slovenia, Kroatia, Bosnia-Hercegovina, Serbia, Montenegro, Makedonia (nå Nord-Makedonia) og Kosovo.

KSSE ble i 1995 gjort permanent og heter deretter Organisasjonen for sikkerhet og samarbeid i Europa, OSSE.

NATO ble utvidet med flere av de tidligere Warszawapakt-landene, og organisasjonen fikk andre oppgaver enn den hadde da den ble opprettet. Hovedoppgaven ble å sikre europeisk stabilitet og sikkerhet. Dette var motivet da NATO-styrker i 1999 gikk til angrep på rest-Jugoslavia under Kosovo-krisen.

Innenfor EU utviklet det seg fra 1980-årene et stadig mer integrert samarbeid. Et nytt indre marked med fri flyt av personer, kapital, varer og tjenester mellom medlemslandene ble etablert i 1999, og med politisk og økonomisk union som mål. Tre av EFTA-landene (Finland, Sverige og Østerrike) ble nye medlemmer av EU i 1995.

Etter 2000

Den europeiske sentralbanks valuta euro ble tatt i bruk i 1999 og avløste de gamle valutaene i de fleste EU-landene i 2002. I 2004 og 2007 ble EU utvidet med nye medlemsland, mange av dem fra den tidligere østblokken. Kroatia ble EU-medlem i 2013. I 2020 gikk Storbritannia ut av EU, som omfatter 26 europeiske land (2021). (Kypros regnes som et asiatisk land.) Av disse 26 landene er 20 land tilsluttet eurounionen (2024).

Albania og Kroatia ble medlemmer av NATO i 2009, Montenegro i 2017 og Nord-Makedonia i 2020. Etter Russlands invasjon av Ukraina i februar 2022 besluttet Finland og Sverige å søke om medlemskap i forsvarsalliansen. Finland ble NATOs 31. medlemsland 4. april 2023, og Sverige ble forsvarsalliansens 32. medlemsland 7. mars 2024.

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Kommentarer (20)

skrev Karen Inga Eira

I denne artikkelen bør det under overskriften "Politisk inndeling" lenkes direkte til hovedartikkelen om hvert land. Det letter søk etter info om flere land, uten å gå omveien om søkeruta.

svarte Georg Kjøll

Hei Kine. Takk for kommentar og godt forslag. Dette må vi klare å få ordnet snarlig! Vi driver for tiden og jobber med å lage et nytt format på disse lange landartiklene, samt at et splitter nytt nettsidedesign kommer på plass i løpet av vinteren. Når så skjer vil det bli lettere å lese artiklene og navigere rundt på geografi og historie på leksikonet.Med vennlig hilsen,Georg KjøllRedaktør

skrev Roy Magnussen

Hei, Når jeg leste artikkelen, etter søk om sydligste punkt på fastlandet i Europa, oppdaget jeg at navnet på øya som er regnet som sydligste punkt i Europa er feil. Det rette navnet er Gavdos.MvhRoy

svarte Svein Askheim

HeiJa, det ser ut til at du har rett. Imidlertid ligger nok Tarifa lengst syd på fastlandet. Gavdos er ei øy.

skrev Anja Zwicky

Artikkelen om Europas land er sørgelig utdatert (øverste lenke under øverste overskrift). Landene i Kaukasus, som vel nå regnes til Europa, bl a Aserbajdsjan, Georgia og Armenia, mangler. Oslo står oppført med under 400 000 innbyggere og Norge med litt over 4 mill innbyggere. Håper dere oppdaterer dette så raskt som mulig. Redaktører i forlag bruker dette som referanse og tør ikke stole på Wikipedia, som i dette tilfellet er oppdatert på eh helt annen måte.

svarte Anja Zwicky

Unnskyld, det var ikke henvist til Oslos innbyggertall, men innbyggertalle i Norge er fortsatt utdatert. Og det lån under lenken til Land i Europa.

svarte Gunn Hild Lem

Hei,jeg har nå oppdatert innbyggertall i artikkelen Land i Europa. Tallet i tabellen etter Oslo er imidlertid ikke Oslos innbyggere, men Norges flateinnhold. Når det gjelder landene i Kaukasus kan de regnes både som Europa og Asia. Vi har foreløpig valgt å la dem ligge under Asia, men vurderer det fortløpende.

skrev Lars Nygaard

Hei, Jeg har et par kommentarer: 1) Fra artikkelen: "Innvandring til Europa, særlig etter den andre verdenskrig, har ført til et større etnisk, språklig og religiøst mangfold, noe som har skapt grobunn for større kulturelle konflikter." Det er vel noe misvisende, selv om det kommer an på hvordan man tolker utsagnet. Det språklige mangfoldet i Europa har for eksempel vist en langsiktig fallende tendens, små språk mister oppslutning og forsvinner, dialektene nærmer seg standarspråkene, noe innvandringen neppe veier opp for. At de kulturelle konfliktene er mindre, kommer vel helt an på hvilken tidsperiode man sammenligner med – hvis det er 1960 er det jo riktig, men ikke 1920 eller mange andre årstall. Sitat: "Flere millioner europeere har ingen religiøs tilhørighet eller er ateister eller agnostikere." Igjen er det litt misvisende, "flere hundre millioner" er vel mer riktig. Sitiat: "Høsten 1939 angrep tyske styrker Finland" … det må vel være en glipp for "sovjetiske". Tre sitater: "Etter å ha vært en britisk, fransk og amerikansk okkupasjonssone ble Tyskland delt i Vest-Tyskland og DDR (Øst-Tyskland)." "I 1949 ble den vestlige forsvarsalliansen NATO opprettet og i Øst-Europa ble Warszawapakten dannet i 1955." "Europas økonomi er verdens største, men med stor variasjon: De rikeste landene er i vest, og noen av landene i den tidligere østblokken er fattige og sliter fremdeles med sammenbruddene til Sovjetunionen og Jugoslavia." Alle disse er ordrette gjentagelser fra tidligere i artikkene. Det fremstår som rotete. Mvh, Lars Nygaard

svarte Marte Ericsson Ryste

Hei Lars (og fagansvarlig Lars), jeg har nå redigert i artikkelen i tråd med innspillene over. Jeg har fjernet opplysningene som var upresise, så vil vi se om vi kan oppdatere noe av dette i samarbeid med fagpersoner etter hvert. Sitatene som sto dobbelt er fjernet av fagansvarlig. Vennlig hilsen Marte, redaksjonen

skrev Egil Heggen

Hei! Jeg tror årstallet skal være 800: "Under Karl den store ble Frankerriket en stormakt, og han ble romersk keiser i 890." Hilsen Egil Heggen, Fagernes

svarte Mari Paus

Hei Egil! Tusen takk for godt innspill. Du har helt rett, og jeg ser at fagansvarlig nå har oppdatert artikkelen med riktig årstall. Vennlig hilsen Mari i redaksjonen

svarte Mari Paus

Hei Egil! Tusen takk for godt innspill. Du har helt rett, og jeg ser at fagansvarlig nå har oppdatert artikkelen med riktig årstall. Vennlig hilsen Mari i redaksjonen

skrev Tor Harald Bøhler

Hei, Det står i avsnittet Geografi at Knivskjellodden er det nordligste punktet på det europeiske fastland. Dette må jo være feil. Knivskjellodden ligger på Magerøya. Magerøya er en øy og dermed ikke fastland ! Ref også kommentaren til Roy Magnussen den 29. januar 2012 og etterfølgende svar. Mvh Tor Harald Bøhler

svarte Lars Mæhlum

Det er retta. Takk for tips.

skrev Jan Holm

Det sørligste punktet i Europa er øya Gavdos, ikke Gaulis. Gaulis ligger i Nordland.

skrev Torger Helleberg

Dere skriver "Europas samlede kystlengde er cirka 78 000 kilometer." I følge SNLs artikkel om Norge er Norges samlede kystlinje totalt 100915 km. Jeg har ikke det korrekte tallet for Europas kystlinje, men siden Norge er en del av Europa må Europas totale kystlinje være betydelig lengre enn 78000 km.

skrev Sten Lundbo

Torger Helleberg. Mange takk for at du gjorde oppmerksom på denne feilen. Setningen er strøket i den versjonen som ble publisert i dag 26. januar, ettersom vi ikke har sikre kilder for Europas totale kystlinje.Mvh Sten Lundbo

skrev Tor-Ivar Krogsæter

Det store kartbiletet av Europa er so lavoppløyst at det er mest uleseleg. Eg vonar de kan finne eit langt betre bilete, og kan gjere so ein kan klikke på det og sjå det i 4k-oppløysing.

svarte Sten Lundbo

Takk for denne kommentaren. Jeg skal ta dette opp med redaktøren for denne artikkelen. Mvh Sten Lundbo (fagansvarlig).

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg