William Golding

	William Golding
	;
Statsborgarskap	Storbritannia
Fødd	19. september 1911; Newquay
Død	19. juni 1993 (81 år); Perranarworthal
Yrke	skribent, lyrikar, romanforfattar, manusforfattar, science fiction-forfattar
Språk	engelsk
Ektefelle	Ann Brookfield
Nettstad	http://www.william-golding.co.uk/
	William Golding på Commons

Sir William Gerald Golding (fødd 19. september 1911 i St. Columb Minor, Cornwall, død 19. juni 1993 i Perranarworthal, Cornwall) var ein britisk forfattar.

Minneplakett på *Bishop Wordsworth's School* i Salisbury der William Golding var lærar i 1945–1962.

Golding fekk Nobelprisen i litteratur i 1983 for «romananane sine, som med klårleiken til den realistiske forteljande kunsten og mytanes mangfald og allmenngyldigheit, set lys på menneska sine tilhøve i dag.»^[1]^[2]

I ei kåring arrangert av The Times i 2008 blei Golding rangert som nummer tre på ei liste over dei 50 største britiske forfattarane sidan 1945.^[3]

Liv

Golding byrja å skrive som sjuåring. Han måtte motviljug ta til med eit studium i naturvitskap, men hoppa etter to år over til å studere engelsk litteratur. Golding gav ut si første bok, diktsamlinga Poems (1934) då han var 23 år. Under den andre verdskrigen tenestegjorde han som marineoffiser og krigserfaringane prega dei seinare arbeida hans. Etter krigen underviste han i engelsk i Salisbury fram til 1961 då inntektene frå bøkene hans gjorde at han kunne slutte som lærar. Etter eitt år som Writer-in-residence ved Hollins College i Virginia kunne han leve som frittståande forfattar.

Litteratur

I romanane sine etterrøkjer Golding ved bruk av symbolsk-allegoriske litterære former det metafysiske grunnlaget for eksistensen – overleving, skuld, forsoning og frelse. I byrjinga var ikkje manuskripta hans spesielt etterspurde: den seinare suksessen Fluenes herre blei avvist av meir enn 20 forlag, men då den til slutt kom ut i 1954 blei denne forteljinga om opplevinga til ei gruppe stranda skoleelevar til ein bestseljar både i USA og i Storbritannia. Dei seinare bøkene hans klarte ikkje å matche denne suksessen.

Utmerkingar

1966 Commander of the British Empire
1980 Booker Prize for romanen Rites of Passage
1983 Nobelprisen i litteratur
1988 Knight Bachelor

Verk

1934 Poems, dikt
1954 Lord of the Flies, roman (Fluenes herre, ISBN 978-82-05-35154-7)
1955 The Inheritors, roman (Arvtakerne, ISBN 978-82-7488-152-5)
1956 Pincher Martin, roman
1958 The Brass Butterfly, sceneverk
1959 Free Fall, roman
1964 The Spire, roman
1965 The Hot Gates, essays
1967 The Pyramid, roman
1971 The Scorpion God, tre noveller
1979 Darkness Visible, roman
1982 A Moving Target, essays
1984 The Paper Men, roman
1985 An Egyptian Journal, reiseskildring
1980 Rites of Passage
1987 Close Quarters
1989 Fire down Below
1996 The Double Tongue, roman. Posthumt.

Litteratur

John Carey: William Golding : the man who wrote "Lord of the flies"; a life, London : Faber and Faber, 2009, ISBN 978-0-571-23163-8
Judy Golding: The children of lovers : a memoir of William Golding by his daughter, London : Faber and Faber, 2011, ISBN 978-0-571-27340-9

Referansar

↑ for his novels which, with the perspicuity of realistic narrative art and the diversity and universality of myth, illuminate the human condition in the world of today.
↑ Nobelpristildelinga 1983
↑ The 50 greatest British writers since 1945. The Times 5. januar 2008.

Bakgrunnsstoff

Verk av og om William Golding i katalogen til det tyske nasjonalbiblioteket
Offisiell heimeside
Kortbiografi om William Golding og Fluenes herre Arkivert 2014-01-04 ved Wayback Machine. på williamgolding.de
Biografi på nobelprize.org
Nobelpristildelinga 1983

[1] r his novels which, with the perspicuity of realistic narrative art and the diversity and universality of myth, illuminate the human condition in the world of today.

[2] Nobelpristildelinga 1983

[3] The 50 greatest British writers since 1945. The Times 5. januar 2008.

[1]

[2]

[3]

William Golding

Statsborgarskap	Storbritannia
Fødd	19. september 1911 Newquay
Død	19. juni 1993 (81 år) Perranarworthal
Yrke	skribent, lyrikar, romanforfattar, manusforfattar, science fiction-forfattar
Språk	engelsk
Ektefelle	Ann Brookfield
Nettstad	http://www.william-golding.co.uk/
William Golding på Commons

v d e Nobelprisvinnarar i litteratur
1901–1925	Prudhomme (1901) • Mommsen (1902) • Bjørnson (1903) • Mistral, Echegaray (1904) • Sienkiewicz (1905) • Carducci (1906) • Kipling (1907) • Eucken (1908) • Lagerlöf (1909) • Heyse (1910) • Maeterlinck (1911) • Hauptmann (1912) • Tagore (1913) • Inga utdeling i 1914. • Rolland (1915) • von Heidenstam (1916) • Gjellerup, Pontoppidan (1917) • Inga utdeling i 1918. • Spitteler (1919) • Hamsun (1920) • France (1921) • Benavente (1922) • Yeats (1923) • Reymont (1924) • Shaw (1925)
1926–1950	Deledda (1926) • Bergson (1927) • Undset (1928) • Mann (1929) • Lewis (1930) • Karlfeldt (1931) • Galsworthy (1932) • Bunin (1933) • Pirandello (1934) • Inga utdeling i 1935. • O’Neill (1936) • du Gard (1937) • Buck (1938) • Sillanpää (1939) • Inga utdeling i 1940–1943. • Jensen (1944) • Mistral (1945) • Hesse (1946) • Gide (1947) • Eliot (1948) • Faulkner (1949) • Russell (1950)
1951–1975	Lagerkvist (1951) • Mauriac (1952) • Churchill (1953) • Hemingway (1954) • Laxness (1955) • Jiménez (1956) • Camus (1957) • Pasternak (1958) • Quasimodo (1959) • Perse (1960) • Andrić (1961) • Steinbeck (1962) • Seferis (1963) • Sartre (1964) • Sjolokhov (1965) • Agnon, Sachs (1966) • Asturias (1967) • Kawabata (1968) • Beckett (1969) • Solzjenitsyn (1970) • Neruda (1971) • Böll (1972) • White (1973) • Johnson, Martinson (1974) • Montale (1975)
1976–2000	Bellow (1976) • Aleixandre (1977) • Singer (1978) • Elytis (1979) • Miłosz (1980) • Canetti (1981) • García Márquez (1982) • Golding (1983) • Seifert (1984) • Simon (1985) • Soyinka (1986) • Brodsky (1987) • Mahfouz (1988) • Cela (1989) • Paz (1990) • Gordimer (1991) • Walcott (1992) • Morrison (1993) • Ōe (1994) • Heaney (1995) • Szymborska (1996) • Fo (1997) • Saramago (1998) • Grass (1999) • Gao (2000)
Frå 2001	Naipaul (2001) • Kertész (2002) • Coetzee (2003) • Jelinek (2004) • Pinter (2005) • Pamuk (2006) • Lessing (2007) • Le Clézio (2008) • Müller (2009) • Vargas Llosa (2010) • Tranströmer (2011) • Mo (2012) • Munro (2013) • Modiano (2014) • Aleksijevitsj (2015) Dylan (2016) • Ishiguro (2017) • Tokarczuk (2018, delt ut i 2019) • Handke (2019) • Glück (2020) • Gurnah (2021) • Ernaux (2022) • Fosse (2023) • Han (2024)