Arytmi
 | Kildeløs: Denne artikkelen mangler kildehenvisninger, og opplysningene i den kan dermed være vanskelige å verifisere. Kildeløst materiale kan bli fjernet. Helt uten kilder. (10. okt. 2015) |
| Arytmier | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Område(r) | Kardiologi, rytmologi | ||
| Ekstern informasjon | |||
| ICD-10-kode | I47-I49 | ||
| ICD-9-kode | 427.9 | ||
| ICPC-2 | K80 | ||
| OMIM | 115000 | ||
| DiseasesDB | 15206 | ||
| MeSH | D001145 | ||
Arytmier eller hjerterytmeforstyrrelser er samlebegrepet for en rekke problem som alle har det til felles at hjertet ikke slår som det skal. Rytmeforstyrrelser kan være alt fra normale og ufarlige, til livstruende symptom på alvorlig hjertesykdom. Årsaken er feil i den elektriske overføringen i nerver og muskelfibre som styrer den regelmessige pumpingen i hjertekamrene. Visse typer av akutte forstyrrelser kan stoppes ved hjelp av bruk av en hjertestarter / defibrillator, defibrillering.
Sick sinus- og brady-taky-syndrom
[rediger | rediger kilde]Ved sick-sinus fungerer ikke sinusknuten, og dette fører til at antallet slag per minutt blir lavt. Brady-taky-syndromet er som sick sinus, men i tillegg omfatter det anfall der hjertet slår ekstra fort. Svimmelhet, besvimelse og trøtthet er vanlig. Behandlingen kan være å operere inn en pacemaker. Under overvåkning kan følgende medisiner i lav dose gis: betablokkere, verapamil og amiodaron.
Atrieflimmer
[rediger | rediger kilde]Utdypende artikkel: Atrieflimmer
Atrieflimmer er en tilstand der forkamrene trekker seg sammen uregelmessig ved at det startes pulsslag på mange steder i forkamrene og de "skjelver" på en ukoordinert måte. Det er tilfeldig hvilke slag som overføres til hovedkamrene, så pulsslagene i hovedkamrene har en helt uregelmessig frekvens. Hos personer over ca 70 år er dette normalt, men for yngre kan rytmen både være ubehagelig, og det er øket fare for dannelse av blodpropp. De siste årene er det blitt langt mer vanlig å behandle atrieflimmer med såkalt ablasjon, det vil si at man finner steder der nye unormale pulsslag oppstår og brenner vekk nervepunkter slik at det blir færre, eller ett punkt der pulsslagene starter.
Supraventrikulære ekstraslag (SVES)
[rediger | rediger kilde]
SVES forårsakes av at hjertets forkammer aktiveres før det skal. Neste slag kan kjennes som et ekstraslag. EKG-undersøkelse viser en hjerterytme som er spesifikt avvikende fra den normale. Dette forekommer normalt om man er sliten eller har drukket for mye kaffe.
Paroxysmal supraventrikulær takykardi (PSVT)
[rediger | rediger kilde]PSVT innebærer at det plutselig oppstår en episode med altfor hurtig hjerterytme. Deretter slutter PSVT plutselig. PSVT skyldes en elektrisk rundgang i hjertet. Hjertklappubehag kan kjennes. Ved massasje på store blodkar foran på siden av halsen / karotisblodkaret eller kaldt vann i ansiktet, eller ved trykking som ved oppblåsing av kinnene, eller som ved å trykke ut hard avføring, kan hjertet plutselig hoppe tilbake til normal rytme. Verapamil kan gis rett i blodårene under anfallet og som forebyggende, mens adenosin brukes akutt.
Ventrikkelflimmer, VF
[rediger | rediger kilde]Utdypende artikkel: Ventrikkelflimmer
Ved VF (hjertestans) pumper ikke hjertet noe blod, og den elektriske aktiviteten i kamrene er kaotisk. Hele hjertemuskelen "skjelver" ved at en hjertesammentrekning starter mange steder i muskulaturen nesten samtidig. Pasienten faller livløs om og besvimer etter få sekunder. VF er en akutt lisvstruende tilstand og behandles med hjertestarter / defibrillator.
Atrioventrikulære blokk, AV-blokk
[rediger | rediger kilde]AV-blokk innebærer at sammentrekningen i forkamrene ikke blir etterfulgt av sammentrekning i hjertekamrene siden signalet ikke overføres som det skal. Det finnes tre typer: AV-blokk I, AV-blokk II og AV-blokk III. AV-blokk III er mest alvorlig.