Mittbanan

Mittbanan
	Mittbanan ved Storlien.
	Info
Land	Sverige
Type	Stambane
Status	I drift
Utgangsstasjon	Storlien
Endestasjon	Sundsvall
	Drift
Åpnet	1882 – 1886
Eier	Trafikverket
Operatør(er)	Veolia Transport, SJ
Type trafikk	Gods og persontrafikk
	Teknisk
Kjørestrøm	15 kV 16⅔ Hz
Sporvidde	normalspor
Lengde	358 km
Lengde dobbeltspor	Bräcke-Ånge
Høyeste hastighet	140 km/t
Største stigning	19 ‰
	Mittbanan på Commons

Mittbanan er en jernbanelinje som går mellom riksgrensen ved Storlien og Sundsvall i Sverige. Linjen er fortsettelsen av Meråkerbanen gjennom Sverige og følger stort sett europavei 14.

Linjen trafikkeres blant annet av Mittnabotåget som kjører mellom Trondheim og Östersund. Mellom Duved og Sundsvall går krengetoget X 2000, mellom Storlien og Ånge nattog til Stockholm og Göteborg. I vintersesongen går det også av og til ekstratog til Åre.

Mittbanan er elektrifisert mens Meråkerbanen ikke er det, derfor kjører togene mellom Trondheim og Östersund med dieseldrift.

Historikk

Den første delstrekningen mellom Sundsvall og Torpshammar var en smalsporet privatbane som ble tatt i bruk 1878. Samtidig ble den normalsporete Norrländska tvärbanan mellom Östersund og Torpshammar bygget av staten, den ble innviet i 1879. 1881 ble forbindelsen til Norra stambanan ved Ånge ferdig, det var på dette tidspunktet den eneste jernbaneforbindelsen til Sydsverige. Strekningen mellom Trondheim og Östersund ble samtidig bygget av den svenske staten, den sto ferdig i 1882. 1885 ble den smalsporete delstrekningen kjøpt av staten, og året etter var den blitt ombygd til normalspor.

1955 ble strekningen mellom Ånge og Dysjön fjernstyrt, som første strekning i Sverige. Betegnelsen Mittbanan ble innført 1990 for å unngå forveksling med andre strekninger som også går på tvers, dvs. vest-øst.

Linjekart

Tegnforklaring

		Trondheim S (1881)
		Meråkerbanen
		Hell (1881)
		Nordlandsbanen
		Meråkerbanen
		Riksgrensen Sverige
		Bron över Stora helvetet (ca. 230 m)
	358 km	Storlien (1886)	601 moh.
		Vintergatan
		Den svenske jernbanens høyeste punkt	601,22 moh.
		Visjöån (ca. 40 m)
		Fridhem
	345 km	Enafors (1881)

	334 km	Ånn (1879)
		Tångböleströmmen (ca. 100 m)
		Gefsjön
		Indalsälven (ca. 150 m)
	310 km	Duved (1891)
		Tegefors
	302 km	Åre (1881)	378 moh.
		Björnänge
		Vålådalsvägen
	288 km	Undersåker (1878)
		Holland
		Svensta
		Järpströmmen (ca. 140 m)
		indistrispor
	275 km	Järpen (1878)
	265 km	Mörsil
		Thomévägen
		sidespor til Eggfors sågverk
		Ocke
	254 km	Mattmar


		Strandvägen
	243 km	Trångsviken
	234 km	Ytterån

		Brovägen
	228 km	Nälden
		Storflon
	217 km	Krokom (1882)
		Indalsälven (ca. 170 m)
		sidespor til Hissmofors sågverk

	214 km	Dvärsätt
	207 km	Täng (Åssjö)
		Sem
		Inlandsbanan fra Gällivare
	197 km	Östersund Västra
	196 km	Östersund C
		Ope
	186 km	Optand
	184 km	Grytan
	181 km	Brunflo

		Inlandsbanan til Mora
		Lockne
		Pilgrimstad Kvarnväg
	163 km	Pilgrimstad
	149 km	Gällö
		sidespor
		Gällö lastplats


	136 km	Stavre
		Glimån (ca. 75 m)
		Stensmyran
		Stambanan genom övre Norrland fra Boden
	125 km	Bräcke
		Bensjöbacken
		Dysjön
		Moradal bergtäkt

		Norra stambanan til Gävle/Storvik
		Ånge godsbangård

	95 km	Ånge
		Rundspåret
		Ljungan (ca. 50 m)
	81 km	Erikslund

		Ljungan (ca. 60 m)

		Johannisberg
		Gärdesvägen
	72 km	Ljungaverk
		industrispor
		Byforsvägen
	66 km	Fränsta
		Kyrkrén
		Vildhussens väg
		Gimån (ca. 60 m)
	57 km	Torpshammar
	54 km	Bodaborg

	51 km	Viskan
	41 km	Stöde
		Nedansjö

	18 km	Vattjom
		Matfors nedlagt sidebane
	12 km	Töva
		Ådalsbanan fra Härnösand
	1 km	Sundsvall V
		Skolhusallén
	0 km	Sundsvall C	7 moh.
		Ostkustbanan til Gävle